Liberale meninger

Liberalisme sett nedenfra og opp

Archive for the ‘Ideologi’ Category

Liberalisme og demokrati

leave a comment »


Liberalisme har et litt annet syn på demokrati enn definisjonen som er dominerende innen sosialdemokratiet. Begrepet demokrati kommer fra de greske ordene demos (folk) og kratos (makt), og betyr i denne sammenhengen folkestyre. Vanligvis betyr dette at borgere i et samfunn med stemmerett (i dag pleier dette å være alle over 18 år) kan gi sin stemme for å påvirke hvordan landet skal styres. I Norge har vi representativt demokrati, det vil si at borgere stemmer på ulike partier hvis politikere skal representere meningene deres indirekte gjennom sine partiprogrammer i den lovgivende forsamlingen, Stortinget.

I denne formen for demokrati har et flertall, uansett hvor stort eller lite det er (51-99%), full råderett over det resterende mindretallet (1-49%). En frase som ofte blir brukt er at demokrati er flertallets tyranni. Helt grunnleggende er det ingen forskjell mellom et styre fra én diktator eller et mindretall, og et flertallsstyre. Likheten ligger i kollektivisme, alle skal med eller få kjenne konsekvensene på kroppen. Ingen av disse styreformene setter individets suverenitet i førersetet, alle tråkker på individets rettigheter i ulik grad.

Nå er riktignok representativt demokratisk flertallsstyre i et samfunn basert på liberalistiske verdier som ytringsfrihet og menneskerettigheter slik vi har i Norge, ikke like ille som mindretallsstyrer, ettersom maktbalansen blir spredd mellom flere mennesker og grupperinger, noe som gjør overgrep vanskeligere å foreta i det skjulte. Men det er fremdeles unektelig en form for flertallets tyranni som forekommer. Mindretallet må se seg overkjørt og kan i prinsippet bli offer for hva som helst basert på flertallets ønsker. Dette er liberalismen imot.

Demokrati betyr folkestyre, og i liberalismen har denne definisjonen en direkte betydning: folket styrer sine egne liv. Hvert individ i samfunnet bestemmer over seg selv, og er ikke lenger offer for flertallets ønsker. I praksis betyr dette at du kan kjøpe og benytte deg fritt av rusmidler, drive en døgnåpen butikk, forby eller tillate røyking på din næringsdrivende eiendom og så videre. Andre folk eller organisasjoner kan ikke bruke makt mot deg så lenge du oppfører deg fredelig.

Styresformen vil ikke lenger være et representativt demokrati, men en konstitusjonell republikk. Dette betyr at stat og innbyggere har en grunnlov å forholde seg til samtidig som maktfordelingsprinsippet mellom den lovgivende, dømmende og utførende makt blir ivaretatt. Grunnloven i dette tilfellet vil være enkel og lett forståelig, og hovedsaklig handle om hvordan individets rett til å bestemme over eget liv og eiendom skal bli beskyttet fra statens side.

I praksis vil det bli svært vanskelig eller umulig å endre på grunnloven (på grunn av maktbalansen mellom de tre grenene av statlige styresorganer). Man må leve i en liberalistisk stat hvor flertallet ikke lenger kan diktere mindretallet. Men hva betyr egentlig dette? Betyr det at de som ønsker sosialisme ikke kan få leve sine liv som de måtte ønske? Overhodet ikke. Sosialister kan gå sammen for å danne samfunn i samfunnet, og den eneste forskjellen blir at de ikke lenger kan tvinge andre til å være med på deres styresform mot deres vilje. Jeg vil skrive mer utfyllende om liberalismens inkluderende samfunn senere. 🙂

Written by Okom

24. september 2010 at 10:50

Ekte kriminalitet

with 4 comments


Kriminalitet er noe som angår oss alle, enten vi vil det eller ikke. Ingen fredelige mennesker i samfunnet liker kriminalitet, men det kan se ut til at det ikke eksisterer konsensus om hva kriminalitet egentlig er. For noen er det kriminelt å selge alkohol i en butikk etter 20:00, mens for andre der igjen er det kriminelt å la flagget henge ute over natta. De fleste er enige om at tyveri, fysisk mishandling og drap er kriminalitet, men andre mener også at homofili, prostitusjon, narkotika og gambling også er kriminelt. Hva er egentlig kriminalitet?

For meg er ekte kriminalitet i samtlige tilfeller det samme som vold: en bevisst krenkelse fra et individ eller gruppe over et annet individ eller gruppe. Hvis noen truer med å skade meg hvis jeg ikke gir dem lommeboka mi, da blir min eiendom og jeg krenket bevisst. Hvis en gruppe med mennesker frivillig sitter og spiller poker for penger, da foregår det ingen bevisst krenkelse av noen individer. Likevel blir begge deler definert som kriminalitet i dagens samfunn. Ser dere den grunnleggende forskjellen mellom de to eksemplene?

Hvis alt som ikke er ekte kriminalitet hadde blitt legalisert, det vil si å gjøre narkotikahandel, prostitusjon, gambling og så videre lovlig, ville politiet fått avsatt ressurser til å bekjempe det som virkelig er vold mot fredelige mennesker. Hvor ofte hører vi ikke om for eksempel at tyverisaker blir henlagt, eller enda verre: at politiet ikke gjør noe med lovbruddet? For å få til en fungerende rettsstat, er det på tide å behandle voksne mennesker som voksne, og virkelig straffe de som er med på å ødelegge samfunnet!

Written by Okom

21. september 2010 at 10:19

Publisert i Ideologi

Tagged with , ,

Fri innvandring

leave a comment »


En liberalistisk stat står i grove trekk for fri innvandring. I praksis vil dette si fri arbeidsinnvandring. Flere spørsmål kan dukke opp som følge av dette: Vil ikke samfunnet bli oversvømt av snyltere og sosialklienter? Vil det ikke bli mer kriminalitet?

Push-pull-effekten

I dag er en av årsakene til den massive innvandringen fra såkalte ikke-vestlige land til stater som Norge det vi kan kalle push-pull-effekten. Stater som det blir emigrert fra er ofte lavinntektland med innslag av overgrep mot mennesker og korrupte regimer. Dette er en push-effekt, fredelige mennesker ønsker ikke å leve under slike grusomme forhold hvor man når som helst kan bli overfalt av for eksempel regjeringssoldater eller opprørssoldater.

Pull-effekten finnes i den vestlige verdenens velferdsstater, et system som innebærer at alle tvinges til å betale en viss andel av sine inntekter slik at absolutt alle skal få det greit. Problemet med denne modellen er at det ikke skaper beveggrunn til å skape selv, da staten tar fra deg det du rettmessig har opparbeidet deg. På den måten får andre mennesker, som ikke kan eller vil jobbe av ulike grunner, det nokså ålreit i forhold til arbeidsinnsats. Man får det altså mye bedre i Norge enn i korrupte stater ved å ikke gjøre noe spesielt, fordi det blant annet eksisterer mange særordninger for innvandrere som gjør at de ikke behøver å jobbe. På den måten kan mange lykkejegere fra andre land prøve å leve et relativt godt liv ved å snylte på andre.

Liberalistisk løsning

Det finnes en løsning på innvandringsproblemet vi har i dag som ikke går inn for nasjonalsosialistisk politikk som vi ser mer og mer av i Europa nå for tiden. I liberalismen er det aldri akseptabelt for en stat å ta verdier fra individer for å betale andre individer. Dette vil dermed si at alle stønader, støtteordninger og liknende vil bli borte. Snyltere og lykkejegere vil dermed miste en svært viktig beveggrunn til å komme til en stat som Norge, da de ikke lenger vil få noe ved å ikke jobbe.

Antall innvandrere som kommer til Norge vil dermed bli forventet å minske, men de som til gjengjeld kommer vil antakelig være ressurssterke mennesker som har et ønske om å leve i frihet og skape verdier. Slike folk er det overhodet ingen grunn til å nekte adgang til staten, da det er utelukkende bra for Norge at skapende individer ønsker å slå seg ned her og dermed bidra til økt velstand i samfunnet.

Kriminalitet som ofte blir forbundet med innvandrergrupperinger vil også minske. I et liberalistisk system vil arbeidsmarkedet bli langt mer fleksibelt og åpent enn det er i dag, og derfor sørge for økte muligheter for arbeid til unge personer med innvandringsbakgrunn som i dag sliter med å få seg jobb. Foreldre kan ikke lenger sitte hjemme og forhindre barnas integrering i det øvrige samfunnet, fordi alle må i utgangspunktet jobbe eller få seg utdanning. Innvandrere i jobb og på skole er tiltak som fremmer integrering og minsker tendenser til kriminalitet og utmelding av samfunnet.

I korte trekk innebærer fri innvandring dette: Alle, inkludert innvandrere, må jobbe for å tjene penger ettersom det ikke finnes stønadsordninger fra staten. Lykkejegere og sosialklienter forsvinner dermed naturlig og blir erstattet av ressurssterke individer som bidrar til velstanden i samfunnet. Innvandrere blir en integral del av samfunnet og dermed integrert på en fredelig måte. 🙂

Written by Okom

14. september 2010 at 10:26

Den liberale rettsstaten

with 2 comments


Vil ikke en liberalistisk stat være det samme som et anarki? Overhodet ikke! I dag skal vi kort se på hvordan en stat kan bli organisert under liberalistisk ideologi, med fokus på maktfordelingsprinsippet og legitime statlige roller. 🙂

Maktfordelingsprinsippet

I Norge i dag har vi parlamentarisme, et politisk system der den utøvende grenen av staten blir valgt med basis i antall seter de politiske partiene har i den lovgivende forsamling. Dette strider med maktfordelingsprinsippet, der statens tre maktorganer; den dømmende, den utøvende og den lovgivende makt, er strengt separert.

Hensikten med å skille de tre fra hverandre, er å sikre at verken den ene eller den andre institusjonen blir for mektig i forhold til de to andre. På den måten vil systemet alltid bli balansert, da organene alltid vil holde hverandre i sjakk. Den dømmende makten kan blokkere en lov fra den lovgivende, og så videre.

En liberal rettsstat vil være en republikk, med en treenighet av makt som beskrevet ovenfor. Når det er en republikk, vil det si at staten blir ledet av en folkevalgt president gjennom den utøvende makten, framfor for eksempel en konge som har fått posisjonen via arv.

Statens rolle

Utgangspunktet for de tre maktorganene og statens rolle er å beskytte fredelige individer mot voldelige individer eller grupper. Dermed blir statens rolle også tredelt: politiet skal sørge for å opprettholde lov og orden, rettsvesenet skal gi forbrytere en rettsak etter prinsipper om objektivitet og observasjoner, og militæret skal beskytte staten fra fiender som ønsker å velte den på en eller annen måte.

Staten skal altså ikke blande seg inn i hvilken religion man har, hvilket kjønn man foretrekker, om man vil bruke narkotiske stoffer, når man kan handle på butikken eller hvor man vil sende ungene på skole. Såfremt alt dette foregår på fredelig vis, det vil si at man ikke bruker makt mot andre for å få det slik man ønsker (det vil si å stjele, svindle eller liknende).

En liberalistisk stat vil altså ikke være noe anarki eller et tilfluktssted for svindlere, mordere og andre forbrytere. All reell kriminalitet vil bli slått hardt ned på, mens oppførsel som i dag blir ansett som kriminell og sløst bort ressurser på, som for eksempel privat pokerspilling, vil bli latt være i fred.

Fordelingen av makt mellom lovgivende, dømmende og utøvende forsamling sikrer at staten som organisasjon aldri kan bli overstyrt av den ene eller den andre fraksjonen, mens statens legitime roller skal sørge for det samme i sine respektive områder.

I praksis

I praksis kunne denne staten blitt som følgende: grunnloven beskytter individet mot bevisste krenkelser. Den dømmende forsamling, som blir utnevnt av presidenten, skal sørge for at grunnloven alltid blir fulgt og at grunnlovsstridige lovendringsforslag fra den lovgivende forsamling blir forkastet. I tillegg er det den dømmende forsamling som står med ansvaret for rettsvesenet i staten.

Den lovgivende forsamlingen, eller Stortinget i vårt tilfelle, blir valgt i nasjonale valg hvert fjerde år eller liknende. Stortingets største ansvar er å kontrollere og kritisere handlingene til den utøvende forsamling, og å kontinuerlig vurdere lovverket. Den utøvende forsamling, eller presidenten og regjeringen, har som ansvar å representere staten utad og kontrollere politi og militærvesen. Presidentvalg forekommer uavhengig av stortingsvalg.

Domstoler, politi og militærstyrkene (samt statens organer) er avhengig av frivillig betaling for å kunne fungere. Partiet DLF bruker 5% av enhver borgers inntekt som en vanlig sum for å dekke statens kostnadsbehov. I en rasjonell rettsstat vil det ikke mangle på givere til statlige funksjoner, ettersom det ikke er vanskelig å se at det er staten som beskytter individet.

Forskjellen mellom frivillig betaling og skatt er at sistnevnte foregår under tvang. Staten må altså krenke individet for å beskytte individets selvbestemmelsesrett! Frivillige donasjoner til staten kan ved første øyekast virke naivt, men i en mer liberal og rasjonell kultur er dette fullstendig mulig. Jeg vil forsøke å skrive mer om dette senere. 🙂

Written by Okom

7. september 2010 at 12:44

Hva er kapitalisme?

leave a comment »


Begrepene kapitalisme og liberalisme blir ofte brukt om hverandre, og ettersom jeg har skrevet litt om liberalisme tidligere, tenkte jeg å kort forklare hva kapitalisme er i dag.

Kapitalisme

Kapitalisme kan brukes i bred eller smal forstand. I den vide, filosofiske betydningen er kapitalisme tilnærmet lik det samme som liberalisme: individets rettigheter og suverenitet står i sentrum. Den smalere definisjonen involverer utelukkende økonomiske aspekter, som at produksjonsmidler er privateid, at markedet er fritt for statlig innblanding, at profitt er et mål for bedrifter og så videre.

Som liberalist forholder jeg meg til kapitalisme i liberalistisk forstand, ikke til for eksempel korporativisme eller statlig kapitalisme. Kapitalisme er i bunn og grunn dette: et sosialt system hvor individer inngår frivillige kontrakter og handler med hverandre. Under kapitalismen kan arbeidstakere og arbeidsgivere inngå kontrakter om lønn, timeantall, arbeidsoppgaver og skadeforsikring. Hvem som helst kan starte sin egen bedrift uten at noen andre skal bestemme hvordan, hvor eller når (så lenge gründeren respekterer andres frihet, det vil si rett til å bestemme over egen kropp og eiendom).

Et kapitalistisk system er en naturlig følge av en liberalistisk rettsstat. Du kan handle med hvem du vil, du kan starte din egen butikk og du kan jobbe for hvem du vil (men kontrakter må overholdes, så lenge de ikke er grunnlovsstridige). Dette betyr ikke at en større bedrift kan true en mindre ut av markedet, eller at en butikk kan svindle sine kunder. Slike ting er fremdeles, og vil alltid være forbudt under liberalismen. Liker du ikke en arbeidsplass eller mener du får for lite lønn, ta en prat med sjefen eller slutt i forhold til den tiden kontrakten bestemmer.

I en kapitalistisk økonomi er markedet fritt, det vil si at det vil være et mer fleksibelt arbeidsmarked enn hva det er i dag på grunn av reguleringer og store krav til arbeidsgiver. Så da er det ikke så farlig om du mister eller slutter i jobben, ettersom det blir mye lettere å få ny jobb, eller å starte sin egen! Arbeidsgiver får større beveggrunn til å ansette folk ettersom han eller hun er avhengig av arbeidstakere, men ikke lenger behøver å tenke på arbeidsgiveravgift og andre krav fra staten som gjør at bedrifter i dag vegrer seg fra å ansette folk.

Derfor er påstanden fra marxister og sosialister om at kapitalisme og liberalisme er ren utnytting av «arbeiderklassen» feilaktig. Et friere samfunn skaper mer produksjon, innovasjon og velstand som gagner alle, og denne veksten i velstand er mulig fordi fredelige mennesker blir latt være i fred så de kan utvikle både seg selv og drømmene sine 🙂

Written by Okom

2. september 2010 at 16:13

Publisert i Ideologi

Tagged with ,

Hva er liberalisme? En kort introduksjon

leave a comment »


Hva er egentlig liberalisme? I dette innlegget skal jeg forklare kort og konsist hva ideologien innebærer. Jeg vil også prøve å holde det på et enkelt og lett forståelig nivå, sånn at flest mulig folk kan forstå hva jeg mener.

La Liberté guidant le peuple av Eugène Delacroix

Selve ordet «liberalisme» stammer fra det latinske ordet «liberalis», og kan oversettes til «av frihet», hvilket igjen stammer fra «liber», som betyr «fri». Frihet er altså et sentralt begrep i liberalisme, men hvem er det frihet for? Individet er den andre grunnsteinen i ideologien, og alt som har med frihet og rettigheter for individet å gjøre er topp prioritet for alle liberalister.

I liberalismen er det egentlig kun én type frihet som gjelder for individet: og det er negativ frihet, eller frihet fra noe. «Negativ frihet» høres kanskje negativt ut, men det innebærer bare at man er sikret frihet fra andres frihet. Min frihet slutter der din begynner. Dette betyr i praksis at man ikke skal la sitt liv eller handlinger gå utover andre. Man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil, som det så fint lyder i Kardemommebyloven. Helt konkret betyr dette at handlinger som bevisst krenker andre mennesker er strengt forbudt, som trusler, tyveri, svindel, ran, voldtekt, drap og liknende. Alt annet er tillatt.

Hvordan skal dette bli organisert i praksis? Staten er tenkt å være det organet som sikrer de individuelle borgernes rettigheter. Et individs rettigheter er ganske enkle i en liberalistisk stat: man har rett til å leve i fred fra alle andre mennesker og institusjoner, så lenge man ikke begår overgrep selv. Prinsippet er enkelt og fullt mulig å gjennomføre.

Som følge av å plassere individets rett til å leve i fred på toppen av alle prinsipper, har staten følgende funksjoner:

  1. Militærvesen: for å sikre frihet for sine innbyggere fra eksterne krefter (hovedsaklig andre staters militærstyrker)
  2. Politivesen: for å sikre frihet for sine innbyggere fra interne krefter (som tyver og drapsmenn)
  3. Rettsvesen: for å sikre at kontrakter overholdes og løse sivile tvister

Både statens funksjoner og alt annet er tenkt å bli finansiert på frivillig basis i en slik stat. Det høres kanskje naivt ut, men med for eksempel en gradvis holdnings- og kulturendring over flere års overgang til et stadig mer liberalt samfunn, er det mulig å oppnå noe slik. Dette kan ikke forekomme over natta, det kan kun skje over lang tid og bit for bit.

En kort oppsummering vil da lyde som følger: i en liberalistisk stat står alle mennesker fritt til å gjøre akkurat som de vil, så lenge de ikke lar dette gå utover andre. Man kan være kapitalist, kommunist, muslim, homofil, rasist eller sosialdemokrat og fremdeles få leve slik man vil! Den eneste forskjellen er at man ikke lenger kan tvinge andre folk til å være med på sin ideologi eller tro. Dette vil innebære at kommunister kan leve i fred i egne kollektiv, muslimer i egne samfunn og så videre. Men bare så lenge det ikke skjer noe grunnlovsstridig, som at medlemmer blir tvunget til å være med eller at de truer eller tvinger andre til å være med.

Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål som kan ha dukket opp fra denne teksten. Jeg har tenkt til å gå inn på mer konkrete problemstillinger og spørsmål seinere, à la «hvordan skal ditt eller datt finansieres i et liberalistisk samfunn?», «er ikke dette sykelig egoistisk?», «hva er kapitalisme?», «hvordan stiller liberalismen seg til dyrevern?» og så videre. Dette vil gå over en lengre tidsperiode, så det gjelder å ha tålmodighet 🙂

Jeg har forøvrig registrert meg på Bloggurat

Written by Okom

30. august 2010 at 13:26

Publisert i Ideologi

Tagged with , ,