Liberale meninger

Liberalisme sett nedenfra og opp

Archive for the ‘Retorikk’ Category

Markedsliberalisme er visstnok en trussel

leave a comment »


Senterpartiets nestleder og parlamentariske leder, Trygve Slagsvold Vedum, skriver det følgende i Aftenposten: «[…] I dag er den største politiske trusselen mot vår arv og våre verdier det markedsliberale samfunnet der politikken abdiserer. Der markedets frie krefter går foran rettferdig fordeling mellom folk, landsdeler og land.» La oss snakke litt nærmere om dette og andre ting Vedum nevner.

Trygve Slagsvold Vedum

Kronikken til Vedum er et innlegg i kjølvannet av FrPs Kent Andersen og Christian Tybring-Gjeddes noe nasjonalsosialistiske utspill om innvandring og kultur. Vedum argumenter for at norske verdier som likeverd og åpenhet bør overstyre slike holdninger som FrP her utviser. Dette er forsåvidt greit nok, men når Vedum begynner å snakke om rettferdighet og solidaritet, da er det på tide å stille noen kritiske spørsmål.

For det første: hva er egentlig rettferdighet? Rettferdighet er et svært subjektivt begrep som ikke har noen klare definisjoner innen sosialdemokratiet. Det som føles rettferdig for Ola er ikke nødvendigvis så rettferdig for Per. Ola mener at det er rettferdig at han og Per deler det Per har høstet inn av korn mens Ola lå og drev dank, mens Per syns dette er svært urettferdig. Noen syns det er rettferdig at uføretrygdede får 50% av inntekt, mens andre syns det er rettferdig at de får 60%. Og så videre. Å bruke dette ladde ordet i en debatt for å styrke sin egen agenda om å virke som en ridder i skinnende rustning, er et bevisst retorisk grep for å fremstå som bedre enn andre politikere. Dette kappløpet om popularitet burde være kjent for alle som har fulgt med litt på rikspolitikk over lengre tid.

Det andre ladde begrepet Vedum bruker er solidaritet. Venstresiden i norsk sosialdemokrati har i lang tid forsøkt å ta monopol på dette ordet, men uten at det er ekte substans bak det. Sosialister mener at de er de eneste som utviser solidaritet fordi de vil tvinge alle til å betale for de vanskeligstilte i samfunnet gjennom skatter og avgifter. Tvang er ikke solidaritet! Ekte solidaritet er når mennesker hjelper hverandre ut av fri vilje, og når Vedum forsøker å bruke dette ordet mot de mer liberale i samfunnet, er det ikke noe annet enn tom propaganda.

Og så har vi Vedums påstand om at markedsliberalismen, eller liberalismen sånn sett, går imot disse tomme ordene han bruker. Liberalisme er frihet og fravær av tvang i mellommenneskelige forhold. Så hva har egentlig liberalisme med Tybring-Gjeddes utspill å gjøre? Såvidt jeg vet, er det ikke spesielt liberalt å forsøke å stanse innvandringen i den grad FrP foreslår, ei heller å forby vanlig Islam som mange av tilhengerne til utspillet gjør (uten at FrP er enige i akkurat dette).

Begge sider i denne debatten er like ille fordi de i ulik grad er for statlige inngrep i individets liv, selv om Vedum forfekter «forsvar av enkeltindividene». Dette er, i likhet med mye av det andre han skriver, tomme ord eller selvmotsigelser.

Advertisements

Diskriminering for folk flest?

leave a comment »


Dagens innlegg vil forsøke å belyse visse problemer med nivået på offentlig, politisk debatt i Norge. Jeg vil peke ut åpenbare mangler, logiske feilslutninger og hersketeknikker. Eksempelet jeg vil bruke er en tekst som ble publisert på Aftenpostens nettside 28.08.2010, kalt Diskriminering for folk flest. Forfatteren av kommentaren er Bano Rashid, et 17 år gammelt medlem av Nesodden AUF.

AUFs logo

Jeg må påpeke at jeg har tatt hensyn til forfatterens unge alder og at teksten muligens er forkortet, men til syvende og sist er det innholdet som gjelder, og ikke hvem som står bak. Videre har innlegget blitt publisert i en av Norges største aviser, og er dermed ikke unndratt for kritikk. Kort fortalt handler teksten om at FrP er et parti som diskriminerer flere grupper, spesielt ikke-vestlige innvandrere, og forfatter spør seg hvorfor det er slik at mange støtter opp om dette.

Vi kan begynne med tittelen, «Diskriminering for folk flest». «For folk flest» er Fremskrittspartiets slagord per dags dato (offisiell nettside), og tittelen signaliserer derfor at dette er en negativ vinkling av eller kommentar til FrP. På den måten er tittelen rimelig godt beskrivende, men hvordan står det til med selve innholdet?

Ingressen lyder som følger: «Vi påstår at vi ønsker en mer rettferdig verden, men meningsmålingene sier noe annet.» Dette henviser til den siste tidens meningsmålinger der spesielt Høyre og FrP kommer godt ut. Inntrykket om dette blir forsterket via det første avsnittet i teksten, men hva menes med «en mer rettferdig verden»? Og hvorfor er høyresiden i sosialdemokratiet en motvekt til «en mer rettferdig verden»? Hvordan diskriminerer FrP folk flest? Hvorfor er «klimaarbeid» (hva er dette?) og et ønske om at besteforeldrene våre skal ha det best i verden relevant i forhold til det andre som har blitt nevnt? Mesteparten av dette blir ikke besvart i resten av kommentaren.

Det eneste som blir delvis forklart er poenget om diskriminering. FrPs partileder Siv Jensens bruk av ordet «snikislamisering» blir påstått å være skremselspropaganda mot muslimer. Såvidt jeg ser det er begrepet «snikislamisering» et snodig begrep da stadig økt islamisering av for eksempel Grønland i Oslo foregår rimelig åpenlyst (Eksempel 1, Eksempel 2). Men er det diskriminering? Er virkelig det å kritisere en religion det samme som å diskriminere utøverne? Hvis det er det, går det ikke an å kritisere Islam uten å måtte bli beskyldt for å «mobbe» muslimer. Dette er viktig å få et større fokus på.

Men der forfatter på den ene siden argumenterer mot å omtale innvandrere negativt, dukker det opp et lass av nettopp negative og fordomsfulle uttalelser mot FrP på den andre siden. Rashid stempler FrP og partiets velgere som å nesten utelukkende ønske seg følgende ting: billig sprit og bensin, større forskjeller mellom folk og at Norge skal delta i flere kriger. Å redusere velgere til å ønske seg billigere sprit og bensin er misvisende og en udokumentert påstand som får fortsette å leve i beste velgående. Og måten Rashid omtaler de andre punktene på, vitner om en bevisst retorikk for å stille noe som i utgangspunktet ikke er negativt i et dårlig lys. Folk er forskjellige og det vil dermed være forskjeller mellom dem enten vi vil eller ikke. Er dette egentlig så ille? Og hvordan vil FrP at Norge skal delta i flere kriger? Dette blir ikke forklart.

Til slutt skal visstnok arbeidstagere, kvinner, sykmeldte og homofile også bli diskriminert av FrP. Dette er en alvorlig påstand, men forblir kun det. Den blir overhodet ikke dekket av konkrete eksempler. Hva menes med diskriminering og hvordan blir alle disse gruppene diskriminert av FrP? Dette burde vært minstekravet for en saklig kommentar, men det blir ikke fulgt opp i det hele tatt. I stedet sitter vi igjen med en rekke fordomsfulle påstander fra en som tilsynelatende skal kritisere bruken av fordomsfulle påstander!

Dette er en sentralt problem med nivået på offentlig diskurs i Norge: politikere og andre er ofte mest mulig opptatt av å rakke ned på hverandre med udokumenterte påstander og fordommer. På den måten kan det hende at de håper at de vil «vinne» velgere fra det andre partiet over til sitt. Altså ikke ved å fokusere på egen politikk, men ved å spre løgner og misnøye blant «de andre». Det er ekstra skremmende å se denne type retorikk fra et medlem av et av de store partienes ungdomslag, fordi det vitner om hva slags ukultur fremtidige politikere blir ført inn i.

Jeg ønsker meg et bedre nivå og en mer vennlig diskusjonssfære, og håper denne bloggen kan bidra til nettopp dette 🙂

Written by Okom

31. august 2010 at 10:51

Om det å være anonym

with one comment


Jeg har valgt å være anonym på denne bloggen. Det er flere grunner til dette, og anonymitet har både fordeler og ulemper. I dette innlegget har jeg tenkt å diskutere anonymitet og forklare hvorfor jeg til slutt foretok akkurat dette valget.

Nå er det riktignok ikke helt korrekt å påstå at jeg er anonym her. Det er mer presist å bruke bekrepet pseudonym, da jeg går under et annet navn enn mitt eget (jeg heter åpenbart ikke Liberale meninger). Hovedforskjellen mellom å bruke pseudonym og det å være anonym går hovedsaklig på gjenkjennelighet. Alle lesere av denne bloggen vil kjenne igjen mitt pseudonym, mens en anonym bruker kan gå under flere aliaser, eller ikke noe i det hele tatt. Uansett hva vi velger å kalle det, er målet fremdeles det samme: den virkelige identiteten min er skjult for andre. Hvorfor har jeg valgt å gjøre dette?

Opp gjennom historien har det ikke vært mangel på eksempler hvor mennesker har blitt utsatt for overgrep på grunn av sine meninger eller posisjoner i samfunnet. Marxister i Tsar-Russland, borgerrettighetsforkjempere i USA på 1960-tallet og menneskerettighets- og demokratiforkjempere i nåtidens Iran er alle eksempler på personer og grupper som ble eller fremdeles blir forfulgt fordi de mener noe (også tatt i betraktning at noen av disse gikk forbi det å mene noe ved å bruke vold selv).

Det er vanskelig å skjule hvem man er i en gitt samfunnsmessig posisjon. Vi kan blant annet se hvem den lokale pølsemakeren er, hvem som vanker på homsebaren i nabolaget eller hvem som er statsråd i landet. I motsetning til dette, er det lettere å gjemme sin person når det kommer til meningsytringer. Før kunne man få gitt ut en bok under et pseudonym eller skrive anonyme plakater med budskap som kunne bli hengt opp på offentlige steder i hemmelighet. I dag er Internett en kilde til å kunne uttrykke seg anonymt, selv om man kan bli sporet opp også her ved hjelp av IP-adresser.

Hvem er jeg, da?

Så hvorfor velger mange å holde seg anonyme? Fordi meninger ofte er gjenstand for kontrovers, noe som kan føre til at ekstreme mennesker og grupperinger kan true eller trakassere personer med meninger som de ikke liker. Når de ikke vet hvem som står bak, kan de heller ikke oppsøke denne personen i virkeligheten og gjøre alvor ut av sine trusler. Som følge av dette blir et større meningsmangfold bevart, og ideologier og meninger kan blomstre fritt og bidra til å skape mer kritisk bevissthet hos den øvrige befolkningen.

Selv om vi ikke har voldelige og brutale tilstander som nevnt tidligere i Norge i dag, finnes det fremdeles visse personer og miljøer som kan komme med trusler. Disse kan for eksempel være Blitz, islamister, nazister eller liknende. Når man har kontroversielle meninger, kan også tilsynelatende normale mennesker også komme med grove personangrep. Da er vi over på en annen fordel med anonymitet: det å slippe å forholde seg til sine politiske meninger 24 timer i døgnet og det at meningsmotstandere ikke lenger kan fokusere på personlige egenskaper hos meningsbæreren. Dessverre er det slik at man sjelden klarer å skille mellom person og budskap, og der kan anonymitet hjelpe.

Hvis vi ser på mediedekning og offentlige debatter, kommer det raskt fram at personfokus er noe de fleste tar for gitt. Når Inga Marte Thorkildsen kommer med grove personangrep på John Fredriksen, er det få som reagerer nevneverdig på akkurat dét. Problemet med dette er at selve saken blir glemt og fokuset i debatten blir personen Fredriksen eller personen Thorkildsen. Her ønsker jeg en holdningsendring.

Derfor har jeg valgt å være anonym: jeg vil ha fokus på sak og ikke person. Rasjonell og sammenhengende argumentasjon med gode og utfyllende referanser og dokumentasjon er det som til enhver tid burde gjelde. Ikke hvem man er, hvor man har vært eller hva man har drevet med tidligere.

Anonymitet kan likevel bli misbrukt. Man kan spolere diskusjoner ved å opptre som flere debattanter, man kan lyve eller man kan opptre under falskt navn. Mesteparten av disse problemene blir silt ut her ettersom jeg: a) opptrer under et fast pseudonym med innleggene på denne bloggen, b) fokuserer på argumentasjon og dokumentasjon, og c) ikke har tatt navnet til noen ekte person. Jeg kunne for eksempel skrive under andre aliaser i diskusjonsfeltene for å eventuelt sette meg selv i bedre lys, men slike ting finnes det ingen garanti mot hvis man samtidig forutsetter å ha en åpen debattsfære. Til syvende og sist gjelder hovedpoenget mitt: bruk fornuftig og sammenhengende argumentasjon med påstander basert på skikkelig og falsifiserbar dokumentasjon 🙂

Written by Okom

29. august 2010 at 13:07