Forby ditt og forby datt!

I følge VG vil en EU-kommisjon forby tilsetning av sukker i fruktjuice. Artikkelen er rimelig mangelfull på informasjon, men med VG kan man nesten ikke regne med noe annet. Det er likevel ikke poenget i dette innlegget. Poenget er at dette er nok et eksempel på formyndertankegangen som råder organisasjoner som EU: voksne mennesker skal bli behandlet som barn.

Et slikt lovforslag gjør det i praksis forbudt for bedrifter å produsere det de vil, foreta fredelige handler som de vil, og det forbyr forbrukere å drikke hva de vil. Etter min mening er det opp til enhver person å foreta valg om hvordan han eller hun har lyst til å leve sitt liv, hvilket ikke er noen byråkrater som bor langt unna sin rolle. Tar man ansvar fra folk, da blir de følgelig mer ansvarsløse. Det er ikke lurt å leve et usunt liv, men hvis man får mer ansvar vil man også få beveggrunn til å gjøre noe mer fornuftig med livet sitt.

Dette forbudet er sosialisme i praksis: du har ikke rett til å bestemme over din egen kropp, for den tilhører staten! Alt du gjør eller foretar deg skal bli bestemt av andre, du som individ har ingenting å si!

Brun? Høyreekstrem? Hva med bare «sinte sosialdemokrater»?

I Sverige har det vært parlamentsvalg og ingen av de politiske alliansene har fått rent flertall. Én sosialdmokratisk blokk mot en annen sosialdemokratisk blokk (såkalt rødgrønt mot blått), og i tillegg en aldri så liten urokråke: det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna. De blir overalt av naiv og unyansert presse kalt brune eller høyreekstreme, men hva med å se på hva de faktisk er?

Sverigedemokraterna står for en sterk velferdsstat, akkurat som alle de andre partiene på den svenske riksdagen. Den eneste vesentlige forskjellen mellom dette partiet og de andre er altså ett enkelt aspekt ved politikken, og ellers er det tilnærmet lik identisk. Så hvorfor blir stadig vekk sterke tilhengere av velferdsstaten, som er sosialistisk i sitt politiske vesen, kalt høyreekstreme? Nøyaktig hva er så høyre med dette?

Vi har i årevis gjennom skole, media og annet blitt fôret med ideen om at nazisme og sosialisme er motpoler, men i virkeligheten er de nært beslektet. Forsøk å glemme ditt ideologiske ståsted for noen minutter og tenk nøye over det: hva er egentlig forskjellen mellom «høyreekstrem» nasjonalsosialisme og sosialdemokrati?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10027273

Venstresiden viser igjen sitt sanne, voldelige ansikt

Venstresiden, med diverse selvutnevnte antirasister og kommunister, leder an i Sverige med angrep på ytringsfriheten når de gang på gang forsøker å legge lokk på meningene til det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna. Jeg har ingenting til overs for Sverigedemokraterna. For meg representerer de nasjonalsosialisme, det vil si en veldig aggressiv form for sosialdemokrati. Men likevel: når de stadig vekk blir blokkert for sine meninger, enten det måtte være av bøller i gatene eller systematisk gjennom politisk boikott, da forteller det litt om hvor dårlig sosialdemokratiet og sosialister forøvrig er i stand til å takle fri utveksling av meninger.

Denne saken viser bare at jo mer venstrevridd man er, desto mer voldelig blir man. Det er alltid sosialistforkjempere eller fascister som begår overgrep (og det er liten forskjell på dem). Et godt eksempel er under en av de mange demonstrasjonene i Hellas, da venstreradikale tente på en bank hvor mennesker døde.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018648
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018558
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018633

Problemer med koranbrenningen

Pastor Terry Jones gjennomførte ikke sin annonserte koranbrenning som planlagt, etter massiv kritikk og press fra omtrent alt og alle som kunne krype og gå. Saken om koranbrenningen illustrerer hovedsaklig tre problemer som jeg har lyst til å ta opp litt nærmere.

1. Islam er det underliggende og grunnleggende problemet

Man kan si at det å brenne en bok, og atpåtil en hellig bok, er fornærmende, sjokkerende, usaklig og så videre, men la oss komme til bunns i denne saken. Det er bare en bok. Pastor Terry Jones utgjør ingen trussel for andre, han verken truer eller skader andre ved å gjøre dette. Man har ikke rett til å ikke bli fornærmet, og det gjelder også muslimer.

Det som har skjedd i denne saken er at diverse representanter for Islam har kommet med trusler av ulik grad hvis koranbrenningen ble gjennomført. Tenk om Vesten skulle gjøre det samme hver gang muslimer brenner flaggene til USA, Norge, Danmark eller liknende? Et flagg et tross alt symbolet på en nasjon, og når de brenner flagg symboliserer dette altså det samme som om de skulle brenne hele det norske folk eller liknende.

Man kan si at de færreste muslimer er enige i at det å bruke vold er riktig løsning, men Islam i seg selv rettferdiggjør vold mot vantro og ikke-troende. På sitt mest grunnleggende nivå er Islam en barbarisk og intolerant religion som forlanger blind underkastelse av alle. Les mer om dette her. Når et flertall av muslimer angivelig ikke støtter Koranens barbariske ideologi til det fulle, er de da egentlig ekte muslimer?

2. Vestens ettergivenhet

Det skjer stadig vekk overgrep i Islams navn (karikaturtruslene, drap på fotballfans i Somalia etc), og siden dette fremstår som såpass omfattende, blir vestlige ledere bekymret for sikkerheten til sine soldater og stater hvis man skulle finne på å fornærme muslimer på en eller annen måte. Vestlige prinsipper som ytringsfrihet blir dermed forsøkt kastet på dør. Man gir altså bort sin frihet for å få trygghet.

Ingen hindret riktignok pastoren fysisk, men når selveste presidenten i USA formaner ham på det sterkeste om å la være, da forteller det litt om det psykiske presset man kan bli utsatt for hvis man har feil meninger. Mange vil kanskje bestride at det å brenne en bok er å gi uttrykk for en mening, men er det ikke nettopp dette mange muslimer selv gjør ved å brenne diverse flagg og dukker? Ingen i Vesten har klagd like høylytt på dette.

Vesten viser altså ettergivenhet overfor muslimer for å ikke fornærme dem, slik at man unngår at de oppfører seg som bajaser. Ettergivenhetspolitikk fungerer ikke, da motparten i en slik type konflikt alltid vil prøve mer og mer for å få innfridd sine krav. Appeasement-politikken til England og Frankrike overfor Nazi-Tyskland i forkant av Den andre verdenskrig er prakteksempel på hvordan en slik type politikk kan ende.

3. Brenning av bøker er ikke sivilisert

Pastor Terry Jones ville bare brenne en bok, skrev jeg tidligere. Men det å brenne en bok er et symbol på det å utslette tanker og ideer med voldelige virkemidler. Tankene går igjen tilbake til Nazi-Tyskland der nazistene forsøkte å utslette alle tanker og ideologier de mente var feil og umoralske. Det var i en langt større skala, men parallellene finnes fremdeles der.

Dialog er fremdeles og vil alltid være det mest foretrukne virkemiddelet i en sivilisert verden for å løse konflikter. En langvarig dialog med muslimske representanter fra ulike samfunnslag over lang tid vil forhåpentligvis bidra til å gjøre den muslimske verdenen stadig mer liberal, men veien er lang å gå. Noen vil sikkert påstå at det å kalle Islam for en grunnleggende barbarisk ideologi ikke er den mest taktfulle strategien for å skape fred, men ett sted må man sette grensen for å kaste vekk sine prinsipper.

Jeg har ingenting i mot fredelige muslimer, men jeg har noe i mot Islam. Forskjellen her er viktig, men det er forståelig at det kan virke fiendtlig også mot muslimer. Det er likevel bare en mening, og det burde alle kunne respektere, muslimer eller ikke-muslimer. I en eventuell dialog med muslimer ville det for eksempel ikke være så lurt å benytte enhver anledning til å rakke ned på ideologien deres, men å argumentere for liberale verdier ville gjort den samme jobben, bare på en litt mer vennlig måte 🙂

Nok et eksempel på at ytringsfriheten kveles

I VG kan vi lese at den tyske politikeren Thilo Sarrazin tilsynelatende er i ferd med å miste vervet sitt i den tyske sentralbanken som følge av en bok han har lansert.

Thilo Sarrazin

I boka skal Sarrazin tilsynelatende skrive om at jøder har sitt eget spesielle gen og at muslimer er i ferd med å undergrave Tyskland. Som følge av dette har det vært en storm av kritikk om uttalelsene hans, og nå har det visstnok eskalert til at han mister jobben sin!

Selv er jeg imot rasisme og fordommer, men jeg er enda sterkere imot knebling av meninger. Den tyske sentralbanken er statlig, det vil si at når medlemmer får sparken på grunn av sine meninger, er dette en forlengelse av meningssensur i statlig regi. I Tyskland er det heller ikke lov til å blant annet nekte for at Holocaust fant sted. Alle disse statlige og samfunnsmessige angrepene på ytringsfriheten er en krenkelse av individets selvbestemmelsesrett.

Holocaust-fornektere har liten troverdighet i min bok, men vi vinner ikke kampen mot dem med andre meninger enn oss ved å forby meningene deres! Denne politiske korrektheten har fått pågå altfor lenge, og har bidratt til at folk blir fengslet, og dermed at man ikke kan ha en åpen diskusjonssfære i samfunnet. Dette burde alle se at er skadelig for et tilsynelatende åpent, fritt og sivilisert samfunn på lang sikt.

«I may disagree with what you have to say, but I shall defend to the death your right to say it.» – Voltaire

Sverigedemokraterna og ytringsfrihet

I VG kan vi lese at det innvandringsskeptiske partiet Sverigedemokraterna får støtte fra FrP i kjølvann av at svensk TV4 nektet å sende denne reklamefilmen:

Saken er som følger: Sverigedemokraterna blir nektet å vise sin politiske propaganda av en privateid TV-kanal, og svenske toppolitikere støtter dette fullt ut. Det er et par ting jeg har lyst til å si om akkurat dette:

1. TV4 er en privateid TV-kanal, og burde i prinsippet kunne bestemme nøyaktig hva de vil eller ikke vil vise
2. Ingen har krav på at andre skal vise fram eller høre deres ytringer

Så egentlig er det ingenting i veien med at TV4 har besluttet å ikke vise Sverigedemokraternas reklame. Det eneste man burde ha krav på i en sånn sak, er at myndighetene beskytter ens rett til å kunne komme med ytringen på fredelig vis, ikke å tvinge andre til å markedsføre den.

Artikkelen illustrerer likevel et annet problem ved den svenske staten når den henviser til TV4s grunn til å ikke sende reklamen: «TV 4 mener filmen bryter svensk lov gjennom å hetse muslimer som befolkningsgruppe.» Ingen grupper eller enkeltpersoner burde være fritatt for kritikk. Såvidt jeg kan se, er ikke filmen spesielt hetsende, men heller kritisk på en relativt grovkornet og klønete måte.

Det er med andre ord ingenting galt med det TV4 har gjort rent juridisk, men om det er spesielt lurt er et annet spørsmål. Er det virkelig så lurt å «skåne» befolkningsgrupper, eller spesielt Islam, for kritikk? Er det virkelig så lurt av andre toppolitikere å støtte opp om slik meningssensur?

«Vi har et fullt demokratisk valg i Sverige, men vi våger å ta debatten mot dem som bruker muslimer for å hetse en hel folkegruppe, sa Mona Sahlin tirsdag.» Er det å legge lokk på andres ytringer «å våge å ta debatten»?