La de prostituerte være i fred!

Sexkjøploven er i praksis et forbud mot prostitusjon. Forbudet mot prostitusjon kan muligens skape inntrykk av at regjeringen stadig vekk kommer nærmere en løsning med å bli kvitt denne praksisen, men i virkeligheten betyr det bare at virksomheten blir drevet under jorden. På den måten blir det et mindre trygt miljø for de prostituerte, da nesten ingen andre kan ha innsyn i hvordan de har det på jobb.

Prostitusjon betyr i bunn og grunn at en leverandør yter tjenester til en kjøper, og i dette tilfellet innebærer det at person A selger kroppen sin for en bestemt tidsperiode til person B. Helt grunnleggende inngår to individer en kontrakt eller handel på fredelig vis. Begge parter samtykker. Hvorfor i all verden blir dette sett på som kriminalitet?

Hvis en hallik doper ned og tvinger prostituerte til å selge sex, da er det kriminalitet. Hvis en kunde truer den prostituerte til å yte tjenester, da er det kriminalitet. Og mangelen på åpenhet rundt og legitimering av prostitusjon forårsaker slike overgrep mot de prostituerte!

Prostitusjon, narkotikahandel, gambling og andre aktiviteter som foregår på fredelig basis burde ikke bli ansett som kriminalitet. Sånn som det er i dag går politiet heller etter dette enn ekte kriminalitet, som tyverier og svindel. Legaliser prostitusjon, la de prostituerte være i fred og la dem komme til overflaten igjen slik at de lettere kan bli beskyttet mot vold!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=10018656
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=10045288
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=10045252

Venstresiden viser igjen sitt sanne, voldelige ansikt

Venstresiden, med diverse selvutnevnte antirasister og kommunister, leder an i Sverige med angrep på ytringsfriheten når de gang på gang forsøker å legge lokk på meningene til det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna. Jeg har ingenting til overs for Sverigedemokraterna. For meg representerer de nasjonalsosialisme, det vil si en veldig aggressiv form for sosialdemokrati. Men likevel: når de stadig vekk blir blokkert for sine meninger, enten det måtte være av bøller i gatene eller systematisk gjennom politisk boikott, da forteller det litt om hvor dårlig sosialdemokratiet og sosialister forøvrig er i stand til å takle fri utveksling av meninger.

Denne saken viser bare at jo mer venstrevridd man er, desto mer voldelig blir man. Det er alltid sosialistforkjempere eller fascister som begår overgrep (og det er liten forskjell på dem). Et godt eksempel er under en av de mange demonstrasjonene i Hellas, da venstreradikale tente på en bank hvor mennesker døde.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018648
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018558
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018633

Miljøbevegelsens hykleri

Saken om Hardanger-mastene er velkjent: miljøaktivister og andre motstandere ga regjeringen massiv kritikk for å ha bestemt at det skulle bygges master, og ikke sjøkabler, over Hardanger for å forsyne Bergen med strøm. Denne saken illustrerer flere sider ved samfunnet vårt som det kan være nyttig å være kritisk til.

Sjøkabel vil bli langt dyrere

I VG i dag kommer det fram fra en høring at det antakelig vil koste tre til åtte ganger så mye med en sjøkabelløsning framfor å bygge master. Dette betyr at det er forbrukerne, og ikke politikerne, som til syvende og sist må ta regninga. Man kan lett få inntrykk av at det er politikerne som er gavmilde og snille som gir «folket» produkter og tjenester, men de gjør ikke annet enn å bruke pengene som innbyggerne har betalt gjennom skatter og avgifter. Det som dermed vil skje er at tilbudet vil bli langt dyrere for folk flest, noe som innebærer at strømmen kan bli dyrere, skattene kan gå opp og så videre. Staten er ikke en separat entitet som har en magisk sekk med penger, det er vi som må betale for unødvendig dyre og tungvinne løsninger!

Miljøbevegelsen gjør det verre for naturen

Når en tjeneste blir unødvendig dyr og rigid, går det igjen utover kjøpekraft og muligheter for mennesker. Miljøbevegelsen ser alltid ut til å gå inn for løsninger som gjør driften av samfunnet verre å få til. Når man ikke kan legge en kabel i rettest mulig linje fra A til D, men isteden må gå via B og C på veien, da går mange arbeidstimer og verdier tapt i det som nesten utelukkende er en symbolkamp. Dette er en nedoverspiral som minsker verdiskapingen, som igjen sinker velstanden, som igjen går utover tilbudet vi får. Når tilbudet blir dårligere, da må man begynne på nytt et annet sted for å øke tilgang til diverse varer og tjenester (i dette tilfellet strøm), og dermed blir enda mer av naturen offer for miljøbevegelsens spill. Om dette gjør miljøbevegelsen til hyklere kan muligens diskuteres, kanskje de rett og slett faktisk tror på sine egne ønskedrømmer.

Et fritt samfunn ville gitt bedre løsninger

Et fritt samfunn ville ha presentert en annerledes løsning. Rødgrønn symbolpolitikk og diverse lovmessige hindere ville ha mistet sin betydning eller blitt fjernet naturlig, da en mer realistisk linje overfor det å forholde seg til verdenen vi bor i ville ha vunnet mer gehør. Diverse leverandører av varer og tjenester måtte ha funnet ut hva etterspørselen til folk er, for deretter å finne den mest optimale løsningen (dette innebærer effektivitet og samtidig et vern av naturen ettersom ingen er tjent med en ødelagt natur). Private entrepenører i samarbeid med erfarne utbyggere og andre eksperter kunne for eksempel bygd en atomreaktor ved Bergen og dermed forsynt byen med mer enn nok strøm. Naturvernere kunne ha kjøpt opp Hardanger og fredet området for kraftmessig virksomhet. Mulighetene er langt flere i et fritt samfunn enn hva det er i dag, hvor mange ser ut til å glemme at det er de selv som må betale prisen for symbolpolitikk som blir tvunget på absolutt alle.

Lenker: VG: – Sjøkabler kan koste åtte ganger så mye som master

Fri innvandring

En liberalistisk stat står i grove trekk for fri innvandring. I praksis vil dette si fri arbeidsinnvandring. Flere spørsmål kan dukke opp som følge av dette: Vil ikke samfunnet bli oversvømt av snyltere og sosialklienter? Vil det ikke bli mer kriminalitet?

Push-pull-effekten

I dag er en av årsakene til den massive innvandringen fra såkalte ikke-vestlige land til stater som Norge det vi kan kalle push-pull-effekten. Stater som det blir emigrert fra er ofte lavinntektland med innslag av overgrep mot mennesker og korrupte regimer. Dette er en push-effekt, fredelige mennesker ønsker ikke å leve under slike grusomme forhold hvor man når som helst kan bli overfalt av for eksempel regjeringssoldater eller opprørssoldater.

Pull-effekten finnes i den vestlige verdenens velferdsstater, et system som innebærer at alle tvinges til å betale en viss andel av sine inntekter slik at absolutt alle skal få det greit. Problemet med denne modellen er at det ikke skaper beveggrunn til å skape selv, da staten tar fra deg det du rettmessig har opparbeidet deg. På den måten får andre mennesker, som ikke kan eller vil jobbe av ulike grunner, det nokså ålreit i forhold til arbeidsinnsats. Man får det altså mye bedre i Norge enn i korrupte stater ved å ikke gjøre noe spesielt, fordi det blant annet eksisterer mange særordninger for innvandrere som gjør at de ikke behøver å jobbe. På den måten kan mange lykkejegere fra andre land prøve å leve et relativt godt liv ved å snylte på andre.

Liberalistisk løsning

Det finnes en løsning på innvandringsproblemet vi har i dag som ikke går inn for nasjonalsosialistisk politikk som vi ser mer og mer av i Europa nå for tiden. I liberalismen er det aldri akseptabelt for en stat å ta verdier fra individer for å betale andre individer. Dette vil dermed si at alle stønader, støtteordninger og liknende vil bli borte. Snyltere og lykkejegere vil dermed miste en svært viktig beveggrunn til å komme til en stat som Norge, da de ikke lenger vil få noe ved å ikke jobbe.

Antall innvandrere som kommer til Norge vil dermed bli forventet å minske, men de som til gjengjeld kommer vil antakelig være ressurssterke mennesker som har et ønske om å leve i frihet og skape verdier. Slike folk er det overhodet ingen grunn til å nekte adgang til staten, da det er utelukkende bra for Norge at skapende individer ønsker å slå seg ned her og dermed bidra til økt velstand i samfunnet.

Kriminalitet som ofte blir forbundet med innvandrergrupperinger vil også minske. I et liberalistisk system vil arbeidsmarkedet bli langt mer fleksibelt og åpent enn det er i dag, og derfor sørge for økte muligheter for arbeid til unge personer med innvandringsbakgrunn som i dag sliter med å få seg jobb. Foreldre kan ikke lenger sitte hjemme og forhindre barnas integrering i det øvrige samfunnet, fordi alle må i utgangspunktet jobbe eller få seg utdanning. Innvandrere i jobb og på skole er tiltak som fremmer integrering og minsker tendenser til kriminalitet og utmelding av samfunnet.

I korte trekk innebærer fri innvandring dette: Alle, inkludert innvandrere, må jobbe for å tjene penger ettersom det ikke finnes stønadsordninger fra staten. Lykkejegere og sosialklienter forsvinner dermed naturlig og blir erstattet av ressurssterke individer som bidrar til velstanden i samfunnet. Innvandrere blir en integral del av samfunnet og dermed integrert på en fredelig måte. 🙂

Problemer med koranbrenningen

Pastor Terry Jones gjennomførte ikke sin annonserte koranbrenning som planlagt, etter massiv kritikk og press fra omtrent alt og alle som kunne krype og gå. Saken om koranbrenningen illustrerer hovedsaklig tre problemer som jeg har lyst til å ta opp litt nærmere.

1. Islam er det underliggende og grunnleggende problemet

Man kan si at det å brenne en bok, og atpåtil en hellig bok, er fornærmende, sjokkerende, usaklig og så videre, men la oss komme til bunns i denne saken. Det er bare en bok. Pastor Terry Jones utgjør ingen trussel for andre, han verken truer eller skader andre ved å gjøre dette. Man har ikke rett til å ikke bli fornærmet, og det gjelder også muslimer.

Det som har skjedd i denne saken er at diverse representanter for Islam har kommet med trusler av ulik grad hvis koranbrenningen ble gjennomført. Tenk om Vesten skulle gjøre det samme hver gang muslimer brenner flaggene til USA, Norge, Danmark eller liknende? Et flagg et tross alt symbolet på en nasjon, og når de brenner flagg symboliserer dette altså det samme som om de skulle brenne hele det norske folk eller liknende.

Man kan si at de færreste muslimer er enige i at det å bruke vold er riktig løsning, men Islam i seg selv rettferdiggjør vold mot vantro og ikke-troende. På sitt mest grunnleggende nivå er Islam en barbarisk og intolerant religion som forlanger blind underkastelse av alle. Les mer om dette her. Når et flertall av muslimer angivelig ikke støtter Koranens barbariske ideologi til det fulle, er de da egentlig ekte muslimer?

2. Vestens ettergivenhet

Det skjer stadig vekk overgrep i Islams navn (karikaturtruslene, drap på fotballfans i Somalia etc), og siden dette fremstår som såpass omfattende, blir vestlige ledere bekymret for sikkerheten til sine soldater og stater hvis man skulle finne på å fornærme muslimer på en eller annen måte. Vestlige prinsipper som ytringsfrihet blir dermed forsøkt kastet på dør. Man gir altså bort sin frihet for å få trygghet.

Ingen hindret riktignok pastoren fysisk, men når selveste presidenten i USA formaner ham på det sterkeste om å la være, da forteller det litt om det psykiske presset man kan bli utsatt for hvis man har feil meninger. Mange vil kanskje bestride at det å brenne en bok er å gi uttrykk for en mening, men er det ikke nettopp dette mange muslimer selv gjør ved å brenne diverse flagg og dukker? Ingen i Vesten har klagd like høylytt på dette.

Vesten viser altså ettergivenhet overfor muslimer for å ikke fornærme dem, slik at man unngår at de oppfører seg som bajaser. Ettergivenhetspolitikk fungerer ikke, da motparten i en slik type konflikt alltid vil prøve mer og mer for å få innfridd sine krav. Appeasement-politikken til England og Frankrike overfor Nazi-Tyskland i forkant av Den andre verdenskrig er prakteksempel på hvordan en slik type politikk kan ende.

3. Brenning av bøker er ikke sivilisert

Pastor Terry Jones ville bare brenne en bok, skrev jeg tidligere. Men det å brenne en bok er et symbol på det å utslette tanker og ideer med voldelige virkemidler. Tankene går igjen tilbake til Nazi-Tyskland der nazistene forsøkte å utslette alle tanker og ideologier de mente var feil og umoralske. Det var i en langt større skala, men parallellene finnes fremdeles der.

Dialog er fremdeles og vil alltid være det mest foretrukne virkemiddelet i en sivilisert verden for å løse konflikter. En langvarig dialog med muslimske representanter fra ulike samfunnslag over lang tid vil forhåpentligvis bidra til å gjøre den muslimske verdenen stadig mer liberal, men veien er lang å gå. Noen vil sikkert påstå at det å kalle Islam for en grunnleggende barbarisk ideologi ikke er den mest taktfulle strategien for å skape fred, men ett sted må man sette grensen for å kaste vekk sine prinsipper.

Jeg har ingenting i mot fredelige muslimer, men jeg har noe i mot Islam. Forskjellen her er viktig, men det er forståelig at det kan virke fiendtlig også mot muslimer. Det er likevel bare en mening, og det burde alle kunne respektere, muslimer eller ikke-muslimer. I en eventuell dialog med muslimer ville det for eksempel ikke være så lurt å benytte enhver anledning til å rakke ned på ideologien deres, men å argumentere for liberale verdier ville gjort den samme jobben, bare på en litt mer vennlig måte 🙂

Helgens filmanbefaling uke 36: United 93

I anledning niårsdagen til angrepene på USA 11. september 2001, tenkte jeg å anbefale filmen United 93 av Paul Greengrass fra 2006.

Filmen har en nedtonet, dokudramatisk stil som presenterer hendelsene nøkternt i stedet for å dvele ved sukkersøte og sentimentale øyeblikk. Dette gjør filmens slagkraft langt sterkere, da vi som tilskuere blir tvunget til å tenke mer selv. United 93 er en fremragende film som bør oppleves! 🙂

Flertall for sosialdemokrater

Høyre og FrP får henholdsvis 27,6% og 22,5% oppslutning på en ny meningsmåling utført av Dagens Næringsliv. Dette ville gitt dem 90 mandater på Stortinget. Det vi da kan spørre oss selv om er: hva så?

Hvis Høyre og FrP kom til makten i Norge, ville samfunnet ha blitt så annerledes? Begge partier er for velferdsstaten og dermed for sterke inngrep i privatlivet. De kan påstå noe annet, men det er bare å ta en rask titt på den konkrete politikken i stortingsprogrammene deres.

Alle partiene på Stortinget, og de fleste småpartiene, er sosialdemokrater. Det eneste partiet som er for frihet for og beskyttelse av enkeltindividet er Det liberale folkepartiet. Dette er ikke en bastant påstand, det er bare å se på partiprogrammene til alle partiene der ute, så finner man raskt ut at nesten alle er for ulike overtramp og overkjøring i den individuelle sfæren.

En «borgerlig» flertallsregjering med Høyre og FrP ville med andre ord ikke ha løst de grunnleggende problemene som velferdsstaten og demokratiet har i dag.

Røykeforbud er en grov krenkelse

WHO ber staten i Norge om å vurdere røykeforbud i private hjem. Motivasjonen ligger i å beskytte barn mot passiv røyking, men det får da være måte på å kaste alle prinsipper om frihet ut av vinduet til fordel for trygghet.

Hvis vi lar staten bestemme over oss på alle nivåer i livet, vil dette til slutt gå ut over livskvaliteten vår på en negativ måte. Uten selvbestemmelsesrett mister mennesker livsgnisten og motivasjon for å skape verdier av både åndelig og fysisk art.

Jeg verken røyker eller har noe til overs for røyking i nærheten av meg, men hvis andre folk ønsker å røyke i hjemmene sine eller å tillate røyking på arbeidsplasser de eier og driver, da burde de få lov til det. Det er ikke spesielt sunt for barn å vokse opp som passive røykere, men det er heller ikke spesielt sunt om staten skal ha kontroll over hver eneste side av livene våre heller.

I et liberalt samfunn ville man ha sett kampanjer og demonstrasjoner mot røyking som foregikk på fredelig vis. Hvis vi skal endre folks mentalitet angående røyking, burde det foregå som en lang dialog over lang tid. Forbud og statlige inngrep i privatlivet er ikke veien å gå!

Skatteøkning har aldri vært løsningen på velferdsproblemene

I dagens nettutgave av VG kan vi lese at noen professorer ved UiB og deres kollegaer i Tyskland mener at staten må øke skattenivået med opptil 12% for å dekke velferdsbehovet til den kommende eldrebølgen. Dette vil skape en forverret situasjon i fremtiden.

Skatter kan være en midlertidig løsning på slike grunnleggende problemer, men skattlegging i seg selv vil ødelegge samfunnet mer. Det er flere grunner til dette:

1. Økt skattlegging av produktive menneskers inntekt gir minket beveggrunn til å fortsette å skape.
2. Skatt og offentlig byråkrati er papirflytting på vegne av andre og dermed mindre effektivt enn om man skulle ha fikset pensjonsforsikring selv.
3. Økte skatter gir økte utgifter til offentlig sektor, noe som betyr at enda flere verdier går tapt i uproduktivt arbeid.

Høyere og flere skatter vil bare øke problemene, ikke komme til bukt med dem. En løsning på det stadig større velferdsproblemet er å gradvis gi folk mer kontroll over sine egne liv. På den måten kan mennesker velge fritt blant flere aktører i en eventuell pensjonsforsikringsbransje som er unndratt skadelig offentlig innblanding og regulering (noe som har bidratt til å skape de fryktede USA-tilstandene). Slike frivillige avtaler vil dermed være mer skreddersydde og personlige enn statlige pensjonskrav som sakte, men sikkert bidrar til å minke produksjonen av verdiene som betaler for trygdede og pensjonister.

Vi kan styre våre egne liv best, fordi vi har mer peiling på våre egne behov enn «eksperter» og staten. 🙂

Den liberale rettsstaten

Vil ikke en liberalistisk stat være det samme som et anarki? Overhodet ikke! I dag skal vi kort se på hvordan en stat kan bli organisert under liberalistisk ideologi, med fokus på maktfordelingsprinsippet og legitime statlige roller. 🙂

Maktfordelingsprinsippet

I Norge i dag har vi parlamentarisme, et politisk system der den utøvende grenen av staten blir valgt med basis i antall seter de politiske partiene har i den lovgivende forsamling. Dette strider med maktfordelingsprinsippet, der statens tre maktorganer; den dømmende, den utøvende og den lovgivende makt, er strengt separert.

Hensikten med å skille de tre fra hverandre, er å sikre at verken den ene eller den andre institusjonen blir for mektig i forhold til de to andre. På den måten vil systemet alltid bli balansert, da organene alltid vil holde hverandre i sjakk. Den dømmende makten kan blokkere en lov fra den lovgivende, og så videre.

En liberal rettsstat vil være en republikk, med en treenighet av makt som beskrevet ovenfor. Når det er en republikk, vil det si at staten blir ledet av en folkevalgt president gjennom den utøvende makten, framfor for eksempel en konge som har fått posisjonen via arv.

Statens rolle

Utgangspunktet for de tre maktorganene og statens rolle er å beskytte fredelige individer mot voldelige individer eller grupper. Dermed blir statens rolle også tredelt: politiet skal sørge for å opprettholde lov og orden, rettsvesenet skal gi forbrytere en rettsak etter prinsipper om objektivitet og observasjoner, og militæret skal beskytte staten fra fiender som ønsker å velte den på en eller annen måte.

Staten skal altså ikke blande seg inn i hvilken religion man har, hvilket kjønn man foretrekker, om man vil bruke narkotiske stoffer, når man kan handle på butikken eller hvor man vil sende ungene på skole. Såfremt alt dette foregår på fredelig vis, det vil si at man ikke bruker makt mot andre for å få det slik man ønsker (det vil si å stjele, svindle eller liknende).

En liberalistisk stat vil altså ikke være noe anarki eller et tilfluktssted for svindlere, mordere og andre forbrytere. All reell kriminalitet vil bli slått hardt ned på, mens oppførsel som i dag blir ansett som kriminell og sløst bort ressurser på, som for eksempel privat pokerspilling, vil bli latt være i fred.

Fordelingen av makt mellom lovgivende, dømmende og utøvende forsamling sikrer at staten som organisasjon aldri kan bli overstyrt av den ene eller den andre fraksjonen, mens statens legitime roller skal sørge for det samme i sine respektive områder.

I praksis

I praksis kunne denne staten blitt som følgende: grunnloven beskytter individet mot bevisste krenkelser. Den dømmende forsamling, som blir utnevnt av presidenten, skal sørge for at grunnloven alltid blir fulgt og at grunnlovsstridige lovendringsforslag fra den lovgivende forsamling blir forkastet. I tillegg er det den dømmende forsamling som står med ansvaret for rettsvesenet i staten.

Den lovgivende forsamlingen, eller Stortinget i vårt tilfelle, blir valgt i nasjonale valg hvert fjerde år eller liknende. Stortingets største ansvar er å kontrollere og kritisere handlingene til den utøvende forsamling, og å kontinuerlig vurdere lovverket. Den utøvende forsamling, eller presidenten og regjeringen, har som ansvar å representere staten utad og kontrollere politi og militærvesen. Presidentvalg forekommer uavhengig av stortingsvalg.

Domstoler, politi og militærstyrkene (samt statens organer) er avhengig av frivillig betaling for å kunne fungere. Partiet DLF bruker 5% av enhver borgers inntekt som en vanlig sum for å dekke statens kostnadsbehov. I en rasjonell rettsstat vil det ikke mangle på givere til statlige funksjoner, ettersom det ikke er vanskelig å se at det er staten som beskytter individet.

Forskjellen mellom frivillig betaling og skatt er at sistnevnte foregår under tvang. Staten må altså krenke individet for å beskytte individets selvbestemmelsesrett! Frivillige donasjoner til staten kan ved første øyekast virke naivt, men i en mer liberal og rasjonell kultur er dette fullstendig mulig. Jeg vil forsøke å skrive mer om dette senere. 🙂