Nok et eksempel på at ytringsfriheten kveles
I VG kan vi lese at den tyske politikeren Thilo Sarrazin tilsynelatende er i ferd med å miste vervet sitt i den tyske sentralbanken som følge av en bok han har lansert.
Thilo Sarrazin
I boka skal Sarrazin tilsynelatende skrive om at jøder har sitt eget spesielle gen og at muslimer er i ferd med å undergrave Tyskland. Som følge av dette har det vært en storm av kritikk om uttalelsene hans, og nå har det visstnok eskalert til at han mister jobben sin!
Selv er jeg imot rasisme og fordommer, men jeg er enda sterkere imot knebling av meninger. Den tyske sentralbanken er statlig, det vil si at når medlemmer får sparken på grunn av sine meninger, er dette en forlengelse av meningssensur i statlig regi. I Tyskland er det heller ikke lov til å blant annet nekte for at Holocaust fant sted. Alle disse statlige og samfunnsmessige angrepene på ytringsfriheten er en krenkelse av individets selvbestemmelsesrett.
Holocaust-fornektere har liten troverdighet i min bok, men vi vinner ikke kampen mot dem med andre meninger enn oss ved å forby meningene deres! Denne politiske korrektheten har fått pågå altfor lenge, og har bidratt til at folk blir fengslet, og dermed at man ikke kan ha en åpen diskusjonssfære i samfunnet. Dette burde alle se at er skadelig for et tilsynelatende åpent, fritt og sivilisert samfunn på lang sikt.
«I may disagree with what you have to say, but I shall defend to the death your right to say it.» – Voltaire
Liberale meninger 
Den tyske regjeringen og de tyske mediene har skutt seg selv i foten hva denne saken angår. Denne mannen har blitt berømt og boken blir en bestseller. De fleste tyskere mener at mannen bare har skrevet hva de fleste tyskere mener, men ikke er modig nok til å si eller skrive. Man kan bare lese kommentarene i leserbloggene, der kan man se hva mannen i gaten mener. Hvis denne mannen nå mister vervet sitt i den tyske sentralbanken har de fått rett; hvis man tar i bruk sin ytringsfrihet i Tyskland, får det drastiske konsekvenser.
Jutta
3. september 2010 at 10:42
Antall holocaust-fornektere i Europa ville fått plass i liten buss da dette ble forbudt. Men nå som folk kan hevde at «staten har noe å skjule» er antallet langt høyere og stigede.
Når vil politikere skjønne at forbud mot «uakseptable påstander» er en gavepakke til intollerante meningsytrere?
Nei til overformynderi
3. september 2010 at 11:27
Enig i dette. Vold avler vold, på samme måte som overgrep avler overgrep. Når staten kommer med slike overgrep, ser mange enkeltpersoner eller organisasjoner på det som en legitimisering av at de selv kan gjøre hva de vil med folk som har andre meninger enn seg selv.
De fleste politikere er fullstendig prinsippløse når det gjelder ytringsfrihet og individets rettigheter.
Liberale meninger
3. september 2010 at 13:28
han har fullstendig rett men norske apekatter som stoltenberg og co bare forsetter og slipper inn parasitter
walter delsterhaus
3. september 2010 at 12:18
Problemet er ikke innvandring i seg selv, men velferdsstaten. Når man ikke behøver å gi for å få, tiltrekker det seg mange lykkejegere og det du kaller «parasitter».
En stat som lar folk få være i fred og ikke syr puter under armene på dem vil på naturlig vis regulere innvandring. I en slik stat vil vi få en sunn arbeidsinnvandring, mens de som utnytter systemet vil reise til andre land, så lenge disse fremdeles forfekter velferdsstaten 🙂
Liberale meninger
3. september 2010 at 13:31
det er sant og hva er det med innvandringsstoppen?
walter delsterhaus
3. september 2010 at 12:24
Ytringsfrihet er greit nok, men direkte løgner med ondsinnet agenda burde så absolutt straffes! Støtter Tyskland fullt ut her.
filmgeneral
3. september 2010 at 17:19
Man burde ikke straffes for sine meninger. Er det ikke bedre å møte feilaktige opplysninger, ulogisk argumentasjon og dårlig kildebruk med åpen, rasjonell debatt?
Liberale meninger
3. september 2010 at 18:23
Hvorfor? For å gi dem troverdighet? Skal vi begynne å debattere med folk som tror på en flat jord eller de som mener at storken leverer barna? Noen ting er fakta, og da kan man ikke ha noen annen mening om det. Bevisene for slike åpenbare ting ligger allerede ute. Hvis seriøse statsoverhoder og respekterte forskere skal gå u å debattere idioter, galninger og ondsinnede løgnere om slike temaer gjør de ikke annet enn å svekke sin egen troverdighet. Gir man folk frihet til å lyve, tror folk på det. En stor del av folk er rett og slett for dumme til å tvile på ting. I USA tror ca. 30% at Obama er muslim. Når folk lyver allment om noe alvorlig eller viser tegn på sinnsforvirrelse har de ikke talerett!
Er dette meninger da? Man kan for e
filmgeneral
3. september 2010 at 21:47
Det kan se ut som at ikke hele innlegget ditt kom med, kan det stemme?
Det er forøvrig ikke nødvendig å debattere med enhver person som kommer med feilaktige opplysninger. Et godt virkemiddel er det å ignorere de mest åpenbare løgnerne og sjarlatanene. Men å straffe dem i statlig regi? Nei, det er faktisk på grensen til å være barbarisk.
Hvis staten skal ha monopol på hva som skal oppfattes som rett eller galt, kan man én vakker dag befinne seg i den situasjonen at en selv sitter med «feil» meninger. Dette er skummelt. Statens voldsmakt må begrenses til et minimum, og den burde i alle fall ikke gjelde folks meninger!
Og jeg kan ikke helt se at det å motbevise løgnaktige påstander skal være med på å svekke ens troverdighet 🙂
Liberale meninger
4. september 2010 at 11:51
Enig i at vi er på skummelt territorie her, men en regel jeg liker å holde meg til er at ekstremitet på noe felt alri er den beste ideen. Både full ytringsfrihet og ingen/liten ytringsfrihet skaper problemer. Det er derfor alltid best å finne et komprimiss mellom de to. Full ytringsfrihet er selvfølgelig 100 ganger bedre enn ingen, men en hver regel har unntak
Poenget var at hvis respekterte/troverdige personer tar seg tid til respektfull debatt med folk som kommer med falske/ondsinnede utsagn, kan dette tolkes som at de respekterer og/eller annerkjenner det de sier. Og med tanke på at store deler av verden er ekstremt lettlurt er det farlig å gi slike mennesker en offentlig plattform.
filmgeneral
4. september 2010 at 12:54
Jeg skjønner poenget ditt, men for min del er prinsippet rimelig svart/hvitt: enten har vi ytringsfrihet, eller så har vi det ikke. Jeg vet at dette høres voldsomt ut, men når man først begynner å bestemme hva som skal være rett eller galt av ytringer, finnes det ingen forutsigbarhet for hva det neste forbudte temaet skal bli. Og ytringsfrihet er nettopp til for de kontroversielle ytringene. Hvis vi bare skal godta det samfunnets konsensus godtar, da finnes ikke ytringsfriheten.
Jeg tror også at hvis man tar seg den minste, lille tid til å falsifisere latterlige påstander, vil andre i samfunnet raskt se hva som er irrasjonelt og feilaktig. Dette forutsetter en mer rasjonell kultur enn den vi har i dag og har vokst opp i gjennom flere generasjoner, så kanskje det er derfor du er så skeptisk til ytringsfrihet?
Min samfunnsmodell vil ikke skje over natta, som jeg har skrevet om i et tidligere blogginnlegg. Så det at alle skal godta prinsippet om ytringsfrihet uten videre er ikke noe jeg forventer. Men over tid vil kanskje flere se poenget og gradvis endre både seg selv og samfunnet rundt seg 🙂
Liberale meninger
4. september 2010 at 13:11