Ny nettside: Liberalismen.no
Liberale meninger fortsetter på Liberalismen.no. Vel møtt! 🙂
September 2010
Da jeg fremdeles var aktiv på denne bloggen, var planen å innføre en månedlig oversikt over innleggene jeg hadde skrevet, ettersom denne bloggtypen har klare svakheter når det gjelder design og navigasjonsmuligheter. For å gjøre det lettere for lesere å finne lesestoff, kommer jeg altså med en oversikt over de artiklene som ble publisert her i august og september 2010. 🙂
Ideologi
Hva er liberalisme?
Hva er kapitalisme?
Den liberale rettsstaten
Fri innvandring
Ekte kriminalitet
Liberalisme og demokrati
Retorikk
Om det å være anonym
Diskriminering for folk flest?
Markedsliberalisme er visstnok en trussel
Innenriks
Privatisering fører til økt velstand
Skatteøkning har aldri vært løsningen på velferdsproblemene
Røykeforbud er en grov krenkelse
Flertall for sosialdemokrater
Miljøbevegelsens hykleri
La de prostituerte være i fred!
La oss få fri innvandring!
Utenriks
Sverigedemokraterna og ytringsfrihet
Nok et eksempel på at ytringsfriheten kveles
Problemer med koranbrenningen
Venstresiden viser igjen sitt sanne, voldelige ansikt
Brun? Høyreekstrem? Hva med bare «sinte sosialdemokrater»?
Forby ditt og forby datt!
Film
Helgens filmanbefaling uke 35: Den enfaldige mördaren
Helgens filmanbefaling uke 36: United 93
Helgens filmanbefaling uke 37: Den brysomme mannen
Helgens filmanbefaling uke 38: The Best Years of Our Lives
Én måned med blogging – hva nå?
I dag er det nøyaktig én måned siden jeg skrev det første innlegget på denne bloggen. Dette har vært en slags testperiode for å se hvordan det var å blogge, og konklusjonen må vel være at det føles bra, men er krevende. Å skrive gjennomtenkte innlegg og ha kontroll på alle sine filosofiske og politiske standpunkter til enhver tid er god trening, men er desto mer tidkrevende å få til.
Det å skrive om liberalisme, kommentere nyhetssaker og diskutere med andre mennesker er helt klart givende, men blogging tar for mye tid per dags dato. Derfor vil aktiviteten bli mindre fremover, inntil jeg eventuelt finner ut at jeg har lyst til å fortsette med det høye aktivitetsnivået igjen. 🙂
Helgens filmanbefaling uke 38: The Best Years of Our Lives
The Best Years of Our Lives fra 1946 er en fantastisk fortelling om tre krigsveteraner som vender hjem til sine sivile liv i USA etter Den andre verdenskrig.
Måten endringene i livene til de tre veteranene blir vist på er mesterlig utført, med et skuespill som fremstår som noe av det aller beste og mest troverdige gjennom filmhistorien. The Best Years of Our Lives er både rørende og fascinerende! 🙂
Liberalisme og demokrati
Liberalisme har et litt annet syn på demokrati enn definisjonen som er dominerende innen sosialdemokratiet. Begrepet demokrati kommer fra de greske ordene demos (folk) og kratos (makt), og betyr i denne sammenhengen folkestyre. Vanligvis betyr dette at borgere i et samfunn med stemmerett (i dag pleier dette å være alle over 18 år) kan gi sin stemme for å påvirke hvordan landet skal styres. I Norge har vi representativt demokrati, det vil si at borgere stemmer på ulike partier hvis politikere skal representere meningene deres indirekte gjennom sine partiprogrammer i den lovgivende forsamlingen, Stortinget.
I denne formen for demokrati har et flertall, uansett hvor stort eller lite det er (51-99%), full råderett over det resterende mindretallet (1-49%). En frase som ofte blir brukt er at demokrati er flertallets tyranni. Helt grunnleggende er det ingen forskjell mellom et styre fra én diktator eller et mindretall, og et flertallsstyre. Likheten ligger i kollektivisme, alle skal med eller få kjenne konsekvensene på kroppen. Ingen av disse styreformene setter individets suverenitet i førersetet, alle tråkker på individets rettigheter i ulik grad.
Nå er riktignok representativt demokratisk flertallsstyre i et samfunn basert på liberalistiske verdier som ytringsfrihet og menneskerettigheter slik vi har i Norge, ikke like ille som mindretallsstyrer, ettersom maktbalansen blir spredd mellom flere mennesker og grupperinger, noe som gjør overgrep vanskeligere å foreta i det skjulte. Men det er fremdeles unektelig en form for flertallets tyranni som forekommer. Mindretallet må se seg overkjørt og kan i prinsippet bli offer for hva som helst basert på flertallets ønsker. Dette er liberalismen imot.
Demokrati betyr folkestyre, og i liberalismen har denne definisjonen en direkte betydning: folket styrer sine egne liv. Hvert individ i samfunnet bestemmer over seg selv, og er ikke lenger offer for flertallets ønsker. I praksis betyr dette at du kan kjøpe og benytte deg fritt av rusmidler, drive en døgnåpen butikk, forby eller tillate røyking på din næringsdrivende eiendom og så videre. Andre folk eller organisasjoner kan ikke bruke makt mot deg så lenge du oppfører deg fredelig.
Styresformen vil ikke lenger være et representativt demokrati, men en konstitusjonell republikk. Dette betyr at stat og innbyggere har en grunnlov å forholde seg til samtidig som maktfordelingsprinsippet mellom den lovgivende, dømmende og utførende makt blir ivaretatt. Grunnloven i dette tilfellet vil være enkel og lett forståelig, og hovedsaklig handle om hvordan individets rett til å bestemme over eget liv og eiendom skal bli beskyttet fra statens side.
I praksis vil det bli svært vanskelig eller umulig å endre på grunnloven (på grunn av maktbalansen mellom de tre grenene av statlige styresorganer). Man må leve i en liberalistisk stat hvor flertallet ikke lenger kan diktere mindretallet. Men hva betyr egentlig dette? Betyr det at de som ønsker sosialisme ikke kan få leve sine liv som de måtte ønske? Overhodet ikke. Sosialister kan gå sammen for å danne samfunn i samfunnet, og den eneste forskjellen blir at de ikke lenger kan tvinge andre til å være med på deres styresform mot deres vilje. Jeg vil skrive mer utfyllende om liberalismens inkluderende samfunn senere. 🙂
Forby ditt og forby datt!
I følge VG vil en EU-kommisjon forby tilsetning av sukker i fruktjuice. Artikkelen er rimelig mangelfull på informasjon, men med VG kan man nesten ikke regne med noe annet. Det er likevel ikke poenget i dette innlegget. Poenget er at dette er nok et eksempel på formyndertankegangen som råder organisasjoner som EU: voksne mennesker skal bli behandlet som barn.
Et slikt lovforslag gjør det i praksis forbudt for bedrifter å produsere det de vil, foreta fredelige handler som de vil, og det forbyr forbrukere å drikke hva de vil. Etter min mening er det opp til enhver person å foreta valg om hvordan han eller hun har lyst til å leve sitt liv, hvilket ikke er noen byråkrater som bor langt unna sin rolle. Tar man ansvar fra folk, da blir de følgelig mer ansvarsløse. Det er ikke lurt å leve et usunt liv, men hvis man får mer ansvar vil man også få beveggrunn til å gjøre noe mer fornuftig med livet sitt.
Dette forbudet er sosialisme i praksis: du har ikke rett til å bestemme over din egen kropp, for den tilhører staten! Alt du gjør eller foretar deg skal bli bestemt av andre, du som individ har ingenting å si!
La oss få fri innvandring!
I VG i dag kan vi lese om at 25 år gamle Maria Amelie fra Russland oppholder seg ulovlig i Norge. Til tross for dette har hun skaffet seg mastergrad, noe som er en bragd i seg selv. Jeg har skrevet om fri innvandring tidligere på denne bloggen, og det er passende å nevne dette nok en gang.
Hvorfor skal vi nekte ressurssterke mennesker som Maria adgang til Norge? Det er utelukkende positivt for oss at slike mennesker ønsker å bidra til samfunnet vårt. Problemet mange forbinder med innvandring skyldes ikke innvandrerne i seg selv, men velferdsstaten. Når mange innvandrere kan komme til Norge og leve et godt liv på andres bekostning, da vil ikke systemet fungere i lengden. Det er derfor nazismen er på vei tilbake i Europa, fordi sosialdemokrater som er tilhengere av velferdsstaten begynner å innse at systemet ikke er bærekraftig. Og innvandring øker hastigheten på denne nedoverspiralen.
Løsningen vil være å avskaffe velferdsstaten over lang tid, fjerne alle særordninger og fordeler til innvandrere, og la folk få bestemme over sine egne liv. Dermed vil vi få stadig økning av ressurssterke mennesker til Norge, mens snyltere enten blir nødt til å bidra eller dra til land som fremdeles vil tviholde på velferdsstaten.
Oppdatering: det virker som mange lesere ikke forstår hvilke rammer jeg plasserer fri innvandring innenfor. Da kan jeg anbefale å lese disse innleggene også:
Hva er liberalisme?
Den liberale rettsstaten
Håper dette bidrar til å klargjøre synspunktet litt bedre. 🙂
Ekte kriminalitet
Kriminalitet er noe som angår oss alle, enten vi vil det eller ikke. Ingen fredelige mennesker i samfunnet liker kriminalitet, men det kan se ut til at det ikke eksisterer konsensus om hva kriminalitet egentlig er. For noen er det kriminelt å selge alkohol i en butikk etter 20:00, mens for andre der igjen er det kriminelt å la flagget henge ute over natta. De fleste er enige om at tyveri, fysisk mishandling og drap er kriminalitet, men andre mener også at homofili, prostitusjon, narkotika og gambling også er kriminelt. Hva er egentlig kriminalitet?
For meg er ekte kriminalitet i samtlige tilfeller det samme som vold: en bevisst krenkelse fra et individ eller gruppe over et annet individ eller gruppe. Hvis noen truer med å skade meg hvis jeg ikke gir dem lommeboka mi, da blir min eiendom og jeg krenket bevisst. Hvis en gruppe med mennesker frivillig sitter og spiller poker for penger, da foregår det ingen bevisst krenkelse av noen individer. Likevel blir begge deler definert som kriminalitet i dagens samfunn. Ser dere den grunnleggende forskjellen mellom de to eksemplene?
Hvis alt som ikke er ekte kriminalitet hadde blitt legalisert, det vil si å gjøre narkotikahandel, prostitusjon, gambling og så videre lovlig, ville politiet fått avsatt ressurser til å bekjempe det som virkelig er vold mot fredelige mennesker. Hvor ofte hører vi ikke om for eksempel at tyverisaker blir henlagt, eller enda verre: at politiet ikke gjør noe med lovbruddet? For å få til en fungerende rettsstat, er det på tide å behandle voksne mennesker som voksne, og virkelig straffe de som er med på å ødelegge samfunnet!
Brun? Høyreekstrem? Hva med bare «sinte sosialdemokrater»?
I Sverige har det vært parlamentsvalg og ingen av de politiske alliansene har fått rent flertall. Én sosialdmokratisk blokk mot en annen sosialdemokratisk blokk (såkalt rødgrønt mot blått), og i tillegg en aldri så liten urokråke: det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna. De blir overalt av naiv og unyansert presse kalt brune eller høyreekstreme, men hva med å se på hva de faktisk er?
Sverigedemokraterna står for en sterk velferdsstat, akkurat som alle de andre partiene på den svenske riksdagen. Den eneste vesentlige forskjellen mellom dette partiet og de andre er altså ett enkelt aspekt ved politikken, og ellers er det tilnærmet lik identisk. Så hvorfor blir stadig vekk sterke tilhengere av velferdsstaten, som er sosialistisk i sitt politiske vesen, kalt høyreekstreme? Nøyaktig hva er så høyre med dette?
Vi har i årevis gjennom skole, media og annet blitt fôret med ideen om at nazisme og sosialisme er motpoler, men i virkeligheten er de nært beslektet. Forsøk å glemme ditt ideologiske ståsted for noen minutter og tenk nøye over det: hva er egentlig forskjellen mellom «høyreekstrem» nasjonalsosialisme og sosialdemokrati?
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10027273
Liberale meninger 